Veilederstilling 2009

Veilederstilling 2009

 

Veilederstilling innenfor duodje i lule- og pitesamisk område.

 

Utarbeidet av:

 

Per-Inge Finnesen for Duodje Nordlánda

 

Drag den 1. juni 2009

 

Innledning

 

I revidert sametingsbudsjett for 2009 under punkter Andre kulturtiltak står det følgende; duodjeveilederjenester i lule- og pitesamisk område. Dette er søknadsbaserte midler, men signaler tyder på at fra 2010 kan duodjeveilederjenester i lule- og pitesamisk område komme inn i Sametingets ordinære budsjett, og således bli en fast ordning. En duodjeveilederstilling vil koste i underkant av 1 mill. pr. år å drive.

 

Det jobbes nå i ulike fora og på flere nivåer for å få på plass en veilederstilling innenfor duodje i lule- og pitesamisk område. En veilederstilling vil være en unik mulighet for duodje til å øke aktiviteten og sikre kvaliteten innenfor duodjeproduksjon. Dette gjelder både faglig, næringsmessig, politisk, kulturelt og duodje som språkbærer.

 

En veilederstilling kan være begynnelsen på en langvarig og systematisk oppbygging og utvikling av duodje både som næring, kultur og språkbærer. Duodjeveilederen vil være en viktig ressurs for å initiere og iverksette ulike tiltak og prosjekter som igjen gir økt aktivitet innenfor duodjemiljøet. Gjennom en faglig og administrativt godt fungerende veilederordning vil offentlige myndigheter (Sametinget, Nordland Fylkeskommune, Innovasjon Norge) se viktigheten av å prioritere ulike satsinger innefor duodje i lulesamisk og pitesamisk område. En veilederstilling vil ha stor betydning for hva som skjer innfor duodje i fremtiden, og mange av de valg som gjøres nå vil ha stor betydning for hvor duodje står om 5-10 år.

 

Ut fra mandatet er det gjort en gjennomgang av de fire alternativene som er aktuelle for å inneha arbeidsgiveransvaret for en duodjeveileder. Naturlig nok har det i denne utredningen ikke vært mulig å belyse alle aspekter ved opprettelse av en duodjeveilederstilling. Utredningen er ment å trekke frem noen av de viktigste sidene ved valg av strategi for det videre arbeidet. Utredningen blir oppsummert med en anbefalning om hvordan det videre arbeidet kan se ut.

 

Mandat

 

Følgende mandat ligger til grunn for det arbeidet som her foreligger:

Bestillingen er en kort utredning over forskjellige aspekt vedrørende arbeidsgiveransvar for en veilederstilling innenfor duodje i lule- og pitesamisk område.

 

Aspekter for de ulike alternativene som bør omtales i utredningen er;

- Administrativ kompetanse

- Duodjefaglig kompetanse

- Lokaler ift lokalisering av en eventuell veilederstilling

o Leiekostnader

o Tilgang til lokalene for duojare

o Tilgang til veileder for duojare

o Egnede lokaler (eks. skinnberedning etc)

- Hvordan sikre tillit blant duodjeutøvere

o Prosjekter?

o Avtaler/ kontrakt?

 

De forskjellige alternativene som skal utredes er Duodje Nordlánnda, Samiid Duodji, Árran lulesamisk senter og ASVO.

 

Utreder står fritt til å se på eventuelle samarbeidskonstelasjoner mellom disse aktørene. Utreder står også fritt til å ta opp andre relevante aspekt ved disse aktørene.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sametinget, Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge

 

For å gi et bilde av hvordan Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge har satt duodje på dagsorden er det hentet inn sitater fra samarbeidsavtale de har med Sametinget.

 

I samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Nordland fylkeskommune står det følgende under kapittel Næringsutvikling: Partene er enige om å bidra til og utvikle duodje til en levedyktig samisk næring og bedre rammevilkårene for duodje kultur, fag og næring.

 

I samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Innovasjon Norge står det følgende under pkt. 3 Prioriterte områder: Duodji (samisk husflid); Næringen har lange tradisjoner i samiske områder. Partene er enige om å prioritere nyskaping for å skape levedyktige virksomheter innen duodji. Duodji drives ofte i kombinasjon med andre næringer, men det er like viktig å legge til rette for heltidsvirksomheter. Duodji er dominert av kvinner, og også av den grunn er det viktig å legge til rette for duodjivirksomhet som drives på heltid.

 

Dette viser at duodje er et fagfelt som er en prioritert oppgave innenfor det offentlige på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg til at duodje er spesielt nevnt vil duodje som fagfelt også gå inn under kulturbaserte næringer som er et satsingsområde både hos Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge.

 

 

 

 

Generelt

 

Inn under dette kapittelet redegjøres det for en del generelle vurderinger som er lagt til grunn i vurderingene av de ulike alternativene.

 

En dudjeveilederstilling krever at ”noen” tar arbeidsgiveransvar. Dette innebærer at arbeidsgiver har systemer og rutiner for personalpolitikk, HMS, arbeidssted/kontor, lønn, skatt, regnskap, revisjon osv. Vedkommende som ansettes må også ha en ledelse å forholde seg til, både rent strategisk/planmessig og i det daglige arbeidet.

 

En sentral problemstilling som ikke er nevnt, og som undertegnede ikke har mulighet å ta med i vurderingen er følgende: Hvorfor kan ikke Duodji Institutta inneha arbeidsgiveransvaret for denne stillingen ?

 

I denne utredningen blir det vurdert fire ulike alternativ for hvor arbeidsgiveransvaret skal være. Alternativene blir vurdert ut fra forhold som er naturlig å ta med i vert enkelt tilfelle.

  • Leiekostnader for lokaliteter vil være tilnærmet den samme uavhengig av hvilket alternativ.
  • Tilgang til lokalene for duojare/bruker må avtales særskilt i samtlige alternativer. Det må gjøres avtaler som tilfredsstiller HMS.
  • Tilgang til veilederen for duojare/bruker må avtales og innarbeides rutiner for særskilt i samtlige alternativer.
  • Egnede lokaler, maskiner og utstyr, og hvordan dette rent praktisk organiseres vil naturlig være en av de første oppgavene en duodjeveileder må jobbe med. Pr. i dag finnes det lokaler for myk-duodje på ASVO og lokaler, maskiner og utstyr for hard-duodje på Árran.
  • Om noe er en fordel eller ulempe ved de enkelte alternativene, vil naturlig kunne diskuteres ut fra både organisatorisk og personlig ståsted. Enkelte ting kan være en fordel for noen, men en ulempe for andre.
  • Tilliten blant duodjeutøverne vil være avhengig av hvordan opplegget blir, og hvordan duodjeveilederen organiserer og utfører sitt arbeid. Dette vil være samme situasjon uavhengig av hvem som får arbeidsgiveransvaret. En annen innfallsvinkel vil være hvordan doudjeorganiseringen skal bygge tillit utad og spesielt i forhold til det offentlige støtteapparatet.

 

Vurderingene er gjort på faglig grunnlag, og er ment som et bidrag når beslutning om hvordan arbeidet rundt en duodjeveileder skal organiseres og drives.

 

 

Duodje Nordlánnda

Hvis Duodje Nordlánnda skal ha arbeidsgiveransvaret vil dette medføre en kraftig oppbygging og profesjonalisering av organisasjonen. Alle systemer og rutiner for personalpolitikk, HMS, arbeidssted/kontor, lønn, skatt, regnskap og revisjon må utarbeides og etableres. Styre i Duodje Nordlánnda vil få et betydelig større ansvar både som styre og hver av styremedlemmene personlig. Styrets leder vil være ansvarlig for den daglige driften, og være duodjeveilederens nærmeste overordnede. Hvis Duodje Nordlánnda blir det alternativet som blir valgt bør styre snarest sette i gang en prosess med utarbeidelse av nødvendige planer, strategier, lokaliteter, stillingsinnstruks, avtaler osv. samt å søke om finansiering av prosjektet. Hvis dette alternativet blir valgt vil medlemmene i Duodje Nordlánnda stå fritt til å bestemme både innhold og organisering, og ansvaret rent juridisk og økonomisk ligger hos Duodje Nordlánda. I dette tilfelle kan en hvilken som hels løsning være aktuell for å løse de praktiske utfordringene.

 

Fordeler:

  • Duodjeveilederen vil ha organisatorisk nærhet til fagfolk gjennom organisasjonen Duodje Nordlánda.
  • Melemmene i Duodje Nordlánnda får selv ansvaret både for innhold og organisering.
  • Lokalt engasjement og ”eierskap” til ordningen blant medlemmene i Duodje Nordlánda.

 

 

 

Ulemper:

  • Det vil være behov for store ressurser til oppbygging av organisasjonen.
  • Styre og spesielt styreleder vil få økt arbeidsbelastning.
  • Organisasjonen vil påta seg et betydelig juridisk, personalmessig og økonomisk ansvar.

 

 

Samiid Duodji

Samiid Duodji har både et administrativt og duodjefaglig apparat som kan håndtere en slik stilling. Hele det lokale apparatet må bygges opp, og lokaler både til kontor og veiledning må fremskaffes. Tilgangen til lokalitetene og veilederen for brukerne/duojare vil være avhengig av den daglige ledelsen sentralt i Samiid Duodji. Den økonomiske situasjonen for duodjeveilederen og arbeidet lokalt vil til en hver tid være avhengig av økonomien Samiid Duodji sentralt.

 

Fordeler:

  • Ferdig opparbeidet faglig og organisatorisk system sentralt i Samiid Duodji.
  • Duodje Nordlánda er medlem i Samiid Duodji og har således mulighet til å bli valgt inn i organisasjonens styre.

 

Ulemper:

  • Geografisk avstand til organisasjonen og ledelsen.
  • Liten innflytelse lokalt, og fare for lite lokalt engasjement.
  • Samiid Duodji har ikke godt nok nettverk opp i mot det offentlige i Nordland.
  • Samiid Duodji er en interesseorganisasjon som skal jobbe for sine medlemmer (j.fr, organisasjonens vedtekter), og vil således kunne kreve at duodjeutøveren skal være medlem for å kunne motta veiledning.

 

 

 

 

 

Árran-lulesamisk senter

Árran har den administrative kompetansen og de systemer og rutiner som er nødvendig for å håndtere en duodjeveilderstilling. Árran som institusjon mangler imidlertid duodjefaglig kompetanse på utøvernivå. Duodje inngår i det generell arbeidet gjennom f.eks. salgutstilling og vanlig utstillinger, i gjenstandsinnsamling og terminologi arbeide, ved at lokalene og verkstedet er stilt til disposisjon for næringsutøvelse uten at det tas leie, ved artikler om duodje i Bårjås osv.

 

Duodje Nordlánnda har på lik linje med andre samiske organisasjoner i lulesamisk område mulighet til å komme inn i Árrans styre. En etablering av denne stillingen på Árran vil medføre at institusjonen vil få tilført duodjefaglig kompetanse. Dette vil kunne gi seg utslag i at Árran på en bedre måte en tidligere har mulighet til å arbeide aktivt med duodje. Árran vil ha mulighet til å bygge sin tillit blant duodjeutøverne ved for eksempel å ta inn duodje som et eget virksomhetsområde i strategiplan på linje med museum, barnehage, språk osv., og derigjennom forplikte institusjonen i forhold til duodje. I tillegg vil Árran med sin prosjektkompetanse kunne tilføre duodjemiljøet betydelig aktivitet ved å søke finansiering og gjennomføring av prosjekter. Árran har gjennom museet et etablert samarbeid i pitesamiske område, noe som også er en forutsetting for duodjeveilederstillingen. Når det gjelder økonomi vil en duodjeveileder og aktiviteten til vedkommende inngå i Árrans totale økonomiske system.

 

Fordeler:

  • Duodjeveilederen vil ha kontor/arbeidssted i et samisk fagmiljø.
  • Ferdig opparbeidet organisatorisk system.
  • Duodjeveilederen vil kunne dra nytte av Árrans prosjektkompetanse for gjennomføring av duodjeprosjekter.
  • Árran som institusjon har opparbeidet seg et bredt og solid nettverk.
  • Duodje blir formalisert og mer synlig i en nasjonal institusjon.
  • Har et etablert samarbeid med Pitesamiske senter

 

 

 

Ulemper:

  • Manglende duodjefaglig kompetanse på utøvernivå.
  • Liten innflytelse for duodjeutøverne som enkeltpersoner.
  • Manglende strategisk plassering av duodje i den totale virksomheten.

 

 

ASVO

ASVO har både administrativ kompetanse, nødvendige systemer og rutiner for å håndtere en duodjeveilederstilling. I tillegg har ASVO duodjefaglig kompetanse, og har erfaring med ulike duodjeprosjekter. ASVO har også meget godt egnede lokaler for duodjeproduksjon (myk-duodje) og har mulighet for etablering av lokaler for hard-duodje. ASVO har solid og ordnede økonomiske forhold.

 

Fordeler:

  • Duodjeveilederen vil ha kontor/arbeidssted i et samisk fagmiljø.
  • Ferdig opparbeidet organisatorisk system.
  • Duodjeveilederen vil kunne dra nytte av ASVOs prosjektkompetanse for gjennomføring av duodjeprosjekter.
  • Ferdige lokaliteter for myk-duodje og muligheter for etablering av lokaler for hard-duodje.

 

Ulemper:

  • Liten innflytelse for duodjeutøverne som enkeltpersoner.
  • Manglende strategisk plassering av duodje i den totale virksomheten.
  • Må bygge et system for å jobbe i pitesamisk område
  • Utfordringer vedr. håndtering av ”profesjonelle” duodjeutøvere og ASVOS egne brukere.

 

 

 

 

 

Oppsummering/anbefalning

 

1 Det har i ulike sammenhenger vært påpekt at duodjemiljøet ”må være enig” hvis det skal opprettes en duodjeveilederstilling for lulesamisk- og pitesamisk område.

Hva betyr dette ”må være enig” ?

· Skal alle som driver med duodje (uavhengig om de er medlem i Duodje Norlánda eller ikke) være enig før en duodjeveilederstilling er aktuell?

· Skal alle som er medlem i Duodje Nordlánda være enig før en duodjeveilederstilling er aktuell ?

· Hvordan forstås det ”å være enig” ? Hvis flertallet i ekstraordinært årsmøte i Duodje Nordlánda etter votering velger hvilken løsning som er best egnet? Er de å forstå slik duodjemiljøet da enig ?

 

2 Undertegnede vil foreslå at det velges en modell som innebærer en institusjonalisering av duodje.

 

Det gjøres en samarbeidsavtale mellom Árran, ASVO og Duodje Nordlánda. Avtalen regulere hvordan arbeidet skal organiseres og gjennomføres med Árran som arbeidsgiver, ASVO som tilrettelegger for veiledning og Duodje Nordlánda som duodjefaglig kvalitetssikrer.

 

Det legges til grunn og gjøres en avtale om at minimum 50% av duodjeveilederens tid skal brukes til praktisk veiledning. Øvrige 50% av stillingen vil gå med til administrasjon, planlegging, rapportering, møter, prosjektarbeid, reise osv.

 

Opplegget og organiseringen rundt stillingen utarbeides av Árran, ASVO og Duodje Norlánda i fellesskap. Det utarbeides stillingsinstruks og stillingen lyses ut med åremålsperiode på 4 år. Árran søker om midler til stillingen.

 

3 Doudje Nordlánda iverksetter en strategigjennomgang av virksomheten. En institusjonalisering av duodje medfører at de ulike aktørene vil måtte forholde seg til styre i Duodje Nordlánnda og ikke enkeltmedlemmer. Dette medfører at styre må gis nødvendige fullmakter til å ta de beslutninger som til en hver tid er nødvendig, og være kontaktleddet mot samarbeidspartnerne. På denne måten vil Duodje Nordlánda få økt innflytelse på det som skjer innefor duodje. Målet for Duodje Nordlánda bør være å få en styrerepresentant i Árran-styre for neste periode.

 

Styre i Duodje Nordlánda legger de ulike alternativene frem for ekstraordinært årsmøte. Ekstraordinært årsmøte voterer og flertallet bestemmer hvilken løsning ”duodjemiljøet” skal støtte og ”være enig i”. Det alternativet som får flertall er Duodje Nordlándas offisielle politikk, og det som gjennomføres. Styre gis fullmakt til å iverksette vedtaket, være kontaktledd og inngå samarbeidsavtale med ASVO og Árran. Da er prosessen i gang og duodjeveilederen kan være på plass fra 1. september 2009.

 

 

 

 

Unknown User

08.12.2017

Nordland